Vikinglotto var det aller første flernasjonale lotteriet i Europa — eldre enn både EuroMillions og Eurojackpot. Siden starten i 1993 har spillet vokst fra fem til ti land.
Denne artikkelen går gjennom historien til Vikinglotto: hvordan det startet, hvilke land som kom til, og de viktigste endringene i spillet underveis.
Vikinglotto – viktige årstall
Fra 1993 til i dag
- 1993Første trekning 17. mars. Startet av Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island — verdens første flernasjonale lotteri med ukentlige trekninger.
- 1998Årlig omsetning i Norge passerer for første gang 1 milliard kroner.
- 2000Estland blir sjette medlemsland — det første som ikke var med og grunnla spillet.
- 2002Joker introduseres som tilleggsspill på onsdager.
- 2011Latvia og Litauen blir med — nå åtte medlemsland.
- 2013Første Vikinglotto-premie i hundremillionersklassen i Norge (216 mill. kr).
- 2017Vikingtallet erstatter lykketallene. Slovenia blir med som niende land. Norsk rekord settes: 341 mill. kr.
- 2020Belgia blir tiende medlemsland.
- 2021Stor reform: vikingtall reduseres fra 8 til 5, rekkeprisen økes til 8 kr, og premietaket senkes fra 35 til 25 millioner euro.
Starten i 1993
Ideen om et felles nordisk lotteri ble til i samarbeid mellom spillselskapene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Den aller første trekningen fant sted onsdag 17. mars 1993.
Med dette ble Vikinglotto verdens første flernasjonale spill med ukentlige trekninger. Modellen — der flere land bidrar til én felles pott — var helt ny.
Trekningen ble fra starten gjennomført hos Norsk Tipping på Hamar, og sendt på NRK. Begge deler gjelder fortsatt i dag.
Interessen var stor med en gang. Det første året ble 14 nordmenn millionærer, og årets høyeste utbetaling på nesten 13,7 millioner kroner satte norsk rekord for pengespill.
Flere land kommer til
Spillet begynte med fem land, men vokste jevnt. Estland ble sjette medlem i 2000 — det første landet som ikke hadde vært med og grunnla spillet.
I 2011 ble Latvia og Litauen med, og medlemstallet steg til åtte. Slovenia fulgte i 2017, og Belgia i 2020.
I dag består Vikinglotto-alliansen av ti land: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Estland, Latvia, Litauen, Slovenia og Belgia.
Flere medlemsland betyr flere spillere som bidrar til den felles potten. Det er hovedgrunnen til at førstepremien kan bli så stor.
Endringer i selve spillet
Vikinglotto har blitt justert flere ganger gjennom årene. Både prisen, spillformelen og premiestrukturen har endret seg.
Et av de mest omtalte grepene kom i 2002, da tilleggsspillet Joker ble knyttet til onsdagstrekningen. Det ga spillerne en ekstra sjanse på samme kveld.
Det største kuttet i moderne tid kom i 2017. Da erstattet vikingtallet de eldre lykketallene, og premiestrukturen ble lagt om slik at bare de to øverste premiegruppene er felles for alle land. De lavere gruppene bestemmes nasjonalt.
Reformen i 2021
I 2021 kom den siste store endringen, og den er verdt å merke seg fordi den påvirker spillet slik det er i dag.
Antall vikingtall ble redusert fra 8 til 5. Det gjorde sjansen for førstepremie bedre — fra rundt 1 til 98 millioner til rundt 1 til 61 millioner per rekke.
Samtidig ble rekkeprisen økt til 8 kroner, og premietaket på førstepremien ble senket fra 35 til 25 millioner euro. Når potten passerer taket, går det overskytende til andrepremien.
Vil du se hvordan spillet fungerer etter disse endringene, kan du lese slik spiller du Vikinglotto.
Vikinglotto i dag
Etter mer enn 30 år er Vikinglotto fortsatt et av Norges mest populære lotterispill. Trekningen er hver onsdag, og førstepremien er garantert minst 3 millioner euro.
Den norske rekorden ble satt i 2017, da en kvinne fra Oslo vant 341 millioner kroner. Du kan lese mer om de største vinnerne i en egen oversikt.
Spillet fortsetter å utvikle seg, med nye land og justerte regler underveis. Kjernen er likevel den samme som i 1993: flere land som spiller sammen om én stor pott.
Kildehenvisninger
Alle faktaopplysninger i artikkelen er kontrollert mot følgende kilder.
- 30 ting du ikke visste om Vikinglotto (30-årsjubileum) — Norsk Tipping
- Om Vikinglotto – historie og spillformel — Norsk Tipping
- Endringene i Vikinglotto fra 2021 (vikingtall, pris, premietak) — Norsk Tipping
- Hjelpelinjen for spilleavhengige — Hjelpelinjen / Lotteritilsynet
Ansvarsfraskrivelse
Denne artikkelen er utelukkende informasjon. Den er ikke en oppfordring til å spille, og gir verken økonomiske, juridiske eller skattemessige råd.
Pengespill innebærer risiko for økonomisk tap. Aldersgrensen for pengespill i Norge er 18 år.
Vi verken selger, formidler eller mottar betaling for spill. Regler, priser og premiegrenser kan endres — kontroller alltid mot Norsk Tipping før du handler.
Trenger du eller noen du kjenner hjelp:
- Hjelpelinjen — anonym og gratis, telefon 800 800 40, åpen hverdager kl. 09:00–18:00
- Spillavhengighet Norge — selvhjelpstilbud, samtaler og støtte til pårørende
- Blå Kors spilleavhengighet — behandlingstilbud
Ofte stilte spørsmål
Når ble Vikinglotto lansert?
Den første trekningen var 17. mars 1993, med Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island som grunnleggere.
Var Vikinglotto det første spillet av sitt slag?
Ja. Det var verdens første flernasjonale lotteri med ukentlige trekninger, eldre enn både EuroMillions og Eurojackpot.
Hvor mange land er med i dag?
Ti: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Estland, Latvia, Litauen, Slovenia og Belgia.
Hva var den største endringen i nyere tid?
Reformen i 2021: vikingtallene ble redusert fra 8 til 5, rekkeprisen økte til 8 kroner, og premietaket ble senket til 25 millioner euro.
Når kom vikingtallet inn?
I 2017. Da erstattet det de tidligere lykketallene.
Hvem var de siste landene som ble med?
Slovenia i 2017 og Belgia i 2020, som ble det tiende medlemslandet.
Hva er den største norske premien noensinne?
341 millioner kroner, vunnet av en kvinne fra Oslo i 2017.